Livet i leiren og diskriminering av palestinere på det libanesiske arbeidsmarkedet

Nå begynner det å bli en stund siden sist oppdatering, så vi følte at det var på tide med en. Den siste uken har vi vært veldig opptatt med å tilpasse oss livet her i leiren. For hver dag følger det med nye inntrykk og nye erfaringer. Vi har startet vår jobb på Abu Jihad senteret, hvor vi jobber som engelsklærere og arrangerer fotball og annen sport for utviklingshemmede. Fra neste uke av skal vi i tillegg starte opp engelskundervisning på Al-Quds senteret, som kan beskrives som et litt mer skolekonsentrert SFO. Vi har også funnet en cafe hvor vi henger på kveldene som heter ”Handalla”, der det går mye i vannpiperøyking og hyggelige mennesker. Vi begge begynner å finne en god rytme til oppholdet her og liker oss veldig godt. Palestinerne må være noen av de mest gjestfrie menneskene i verden, så her er det ikke vanskelig å føle seg hjemme!

Sist helg ble vi invitert på et seminar som vi føler at vi burde snakke om her. Seminaret fikk nasjonal oppmerksomhet, med både representanter fra det libanesiske parlamentet og fra FN. Seminaret het ”The Potential of Palestinian Youth and Young Adults in Lebanon” og var basert på en kvalitativ og kvantitativ studie om unge palestineres muligheter og ambisjoner i forhold til arbeid og utdanning. Studien var autorisert til bruk av Association Najdeh til bruk for RWC (Right to work campaign ) som er et samarbeid mellom 88 libanesiske og palestinske NGOer som jobber med å oppmuntre palestinske flykninger til å kreve retten til arbeid. Studien tegnet et mørkt bilde av palestinske flykningers situasjon i Libanon, som skiller seg fra situasjonen til flykningene i Jordan og Syria, hvor situasjonen ser lysere ut.


Før vi går inn på palestinernes tilgang til det libanesiske arbeidsmarkedet skal det nevnes at arbeidsledighet er et stort problem i Midtøsten som region generelt, og på grunn av den økende befolkningen det siste århundret er unge spesielt utsatt. Det estimeres at ca. 60% av befolkningen i Midtøsten er under 25 år. I Norge står vi ovenfor en eldrebølge, men i Midtøsten kan det se ut som ”yngrebølgen” dominerer regionen. Arbeidsledigheten blant unge voksne (15-24år) ble i 2006 estimert liggende på 30% sammenlagt over hele Midtøsten. Siden den tid har verden gått igjennom en av de mest alvorlige finanskrisene siden 1920-tallet, hvor arbeidsledigheten har eksplodert i flere europeiske land, og derfor kan det anslås at disse tallene ikke ser noe bedre ut i dag.

Palestinske flykninger i Libanon er særdeles sårbare på arbeidsmarkedet. De er både påvirket av regionens generelle arbeidsledighetsproblemer, men også deres status som statsløse flykninger. Det skal også nevnes at kvinnelige flykninger står i en enda verre situasjon, siden de ikke bare sliter med arbeidsledighet, men også må hanskes med de tradisjonelle kjønnsrollene i samfunnet. Den palestinske befolkingen i Libanon er også veldig ung, hvor 50% av ca. 400 000 flykningene i Libanon er under 25 år. På grunn av diskriminering på arbeidsmarkedet ligger arbeidsledigheten blant unge godt over det regionale gjennomsnittet, på 40%. De diskriminerende arbeidslovene i Libanon skaper en stor samfunnsgruppe med demoraliserte, nesten fortapte unge mennesker som ikke ser håp i sikte. For selv om de jobber hardt og får seg en utdanning, så får de ikke jobb. Vi snakket med en palestiner som var utdannet ingeniør, men uten jobb. Magnus spurte hvorfor, siden vi i Norge blir gang på gang oppfordret til å studere realfag for å hjelpe det norske oljeeventyret, hvorpå palestineren svarte at han hadde vært på flere intervjuer med de store selskapene der han ble spurt mange forskjellige spørsmål og svarer bra, men med en gang han får spørsmål om nasjonaliteten sin og han svarer palestiner, får han et nei med en gang.

Den libanesiske arbeidslovgivningen rettferdiggjør diskrimineringen av palestinere på grunnlag av deres statsløse tilstand og dette blir kritisert av flere menneskerettighetseksperter for å være brudd på ”The international Convention on the Elimination of All Forms if Racial Discrimination” (ICERD). Ikke bare ekskluderer lovgivningen palestinerne fra 30 av de mest prestisjefylte yrkene i det libanesiske samfunnet (lege, advokat osv), det ekskluderes også palestinere fra alle former for velferdsordninger som vi i Norge er så glade i (Dagpenger, sykepenger, osv). Selv om mange palestinere betaler like mye til ”The Lebanese National Social Security Fund” (NSSF) som vanlige libanesere, får de ikke ta del i tjenestene de betaler for. Det at palestinske familier blir nektet disse velferdstjenestene er for øvrig også et brudd på internasjonale anerkjente menneskerettigheter.

Palestinerne som er i arbeid har heller ikke ideelle betingelser. På grunn av deres status som flyktninger er det mange palestinere som må akseptere lavere lønninger enn libanesere presset opp i et hjørne vil man heller velge å være underbetalt enn å være arbeidsløs. En studie gjort på uteksaminerte palestinere fra en bestemt skole, viste at selv om 44% tjente litt over den gjennomsnittlige palestiner (mellom 320 og 600 dollar i måneden), så tjente 39% av de spurte under den libanesiske minimumsinntekten som ligger på 320 dollar i måneden, altså ca. 2000 kroner.

Hvis du vil lese mer om dette se ”The Potential of Palestinian Youth and Young Adults in Lebanon” av Leila Zakharia og Samia Tabari.

Location:Rashedieh, Libanon

Flyktningleirene og Libanons politiske landskap

Vi har nå endelig ankommet Rashedieh camp og møtt husvertinnen og hennes familie. De siste dagene har gått til å anskaffe oss tillatelse av det Libanesiske millitæret for å komme inn i leiren. Dette har tatt litt tid pga helligdager og libanesisk byråkrati. Dette har vært litt kjedelig med har likevell gitt oss en flott mulighet til å utforske Libanons landskap og andre byer som skiller seg fra hovedstaden Beirut. Vi har vært i Tyr, Saida og den palestinske flykningleiren Bourj el-Barajneh, hvor både byene og bilturene til og fra har vært interessante opplevelser.



Inngangen til Bourj el-Barajneh

Vårt møte med Bourj el-Barajneh ga oss et inntrykk av hvilke levekår de palestinske flykningene har i Libanon. Det er vanskelig å forklare med ord men vi skal prøve, vi har også lagt til noen bilder. Basha er preget av overbefolking og dårlige standarder. Det som symboliserte dette var ikke bare gatene som var to meter i bredden, men også strømledningene som hang fritt rett over hodene våre da vi gikk i gatene. En og to strømledninger hadde vært greit, men hvis du tenker deg strømmen til flere tusen mennesker i klaser overalt uten noen som helst sikring blir det i drøyste laget. Vi ble fortalt av Jonas at det hadde blitt drept flere pga den dårlige sikringen. Det var sterkt å se små barn springe og leke i gatene under disse forholdene.




Brage under strømledningen i Bourj el-Barajneh

Ved inngangen til flykningenleieren så vi både PLO flagg og de svarte "Islamsk Jihad" flaggene som viste noe av det mest tragiske med situasjonen. Når alt for mange mennesker lever under slike forhold over mer en et halvt århundre, er det nesten en naturlig utvikling at det skaper grobunn for radikale og ekstreme politiske grupper. Det var tydelig at palestinerne i Bourj el-Barajneh hadde en klar ide om deres identitet og hvor de kommer i fra. På flere vegger var det malt slagord og detaljerte kart over Palestina, med røde piler hvor de forskjellige flykingene reiste fra i 48 og 67.




Ungene i Bourj el-Barajneh



Bourj el-Barajneh

På våre turer mellom Tyr, Saida og Beirut fikk vi et klarere
innblikk i Libanons kaotiske politiske situasjon. Det er ikke bare de ulike Palestinske politiske gruperingene som preger flykningleirene som viser splittelse, dette er tydelig i landet som helhet. Overalt så vi det Libanesiske millitæret representert med sine automatisk våpen. Samtidig så vi ved siden av Coca-cola og Snickers reklamene langs hovedvegen de gule Hezbollah flaggene vaie i vinden. Vi ble fortalt at den sentrale regjeringen har langt ifra kontroll over hele landet, det er nabolag hvor den Libanesiske hæren ikke tørr å vise seg fordi de er kontrolert av Hezbollah og andre Shia-millitser. Dette samtidig som FN har en særdeles sterkt millitær tilstedeværelse med sine hvite pansrede kjøretøy og blåe hjelmer. Vi ser også kulehull i bygninger etter de utallige Israelske invasjonene. Oppå alt dette ser du at konflikten i Syria preger Libanons politiske landskap. Hovedsaklig, men ikke bare, i syriske nabolag frekventerer store plakater av Bashar Al-Assad og syriske flagg som viser støtte til regimet i nabolandet. Selvom Libanon er et lite land, med ca samme innbyggertall som Norge, vil både regionale og internasjonale krefter ha et fotfeste i landet. Derfor har landet utviklet seg til et lappeteppe av politiske interesser som det er nærmest umulig å ha oversikt over. I tilegg til de vi har nevnt finnes det kanskje flere titalls andre ulike aktører som ikke får like mye oppmerksomhet.
Som sagt har vi nå ankommet Rashedieh og skal bruke de neste dagene til å bli kjent med leiren og folkene som bor her. Neste uke skal vi begynne vårt arbeid på senteret for handicappede og med vårt foto prosjekt Through the eyes of children.




Soverommet vårt i Rashedieh




Utsikt fra soverommet i Rashedieh

Location:Rashedieh

Første dag.

Hei igjen!

Vi har nå tilbrakt vår første dag i libanon sammen med Jonas og Sandra som er det solidaritetsteamet som vi skal ta over for i Rashedieh. Dagen har vært full av overraskelser. Den har inneholdt prøving av diverse vannpipesmaker og arabisk kaffe og gitt oss et lite inntrykk av Beirut. På en kaffebar møtte vi en nordmann som var på påskeferie. Han fortalte oss at han jobbet for FN i Sudan og ga oss et interessant innblikk i landet og situasjonen etter splittelsen med Sør-Sudan. Han fortalte at situasjonen ikke så lys ut siden 90% av eksporten til landet hadde vært olje, ressurser som befinner seg i dagens Sør-Sudan.

Det som overrasket oss mest med vår første dag i Beirut er hvor rolig det var. Månedene før vi reiste har vi fulgt norske og internasjonale aviser ganske nøye om situasjon i Midtøsten. Med Syria, Iran og Israel og etterdønningene av den arabiske våren hadde gitt oss et bilde av et område med spenninger og uroligheter. Derfor var det underlig å sitte på kaffebar å ha en samtale på morsmålet om en konflikt langt unna mens byen levde sitt vanlige liv noen timer unna Damaskus.



Da vi bestemte oss for å dra og se minnesmerket til Sabra- og Shatillamassakeren ti minutter unna de rolige shopping og cafégatene i Hamra ble vi minnet på hvor vi befant oss. Minnesmerket etter de som ble massakrert er den eneste plassen i Sabra-Shatilla som ikke er bebygd, resten av området sør for sentrum av Beirut er overfylt med høye forfalne hus og smale gater der biler, mopeder og mennesker sloss om plassen. Da vi hørte Kalasjnikovskudd fra et tak litt for nært der vi sto i folkemylderet begynte blodet å pumpe. Skuddene som ble avfyrt opp i lufta var ifølge guiden vi hadde med oss, en salutt for et nygift par som vi siden så komme kjørende ned den travle gata. Dette beroliget oss, men det ga et klart bilde på kontrastene mellom bydelene.



Vårt innpass til leiren er blitt litt utsatt pga at millitærkontoren som skal gi oss tillatelse inn i Rashedieh er stengt på helligdager. Vi skal derfor tilbringe morgendagen i Tyr.

Location:Hamrastreet

På veg!

Hei alle fans! Etter mange måneder med forberedelser og mye om og men er vi endelig på vei til Libanon! Magnus fikk en god natts søvn fra Tromsø til Oslo og føler seg mer opplagt enn idag morges. Brage løste Dagbladets søndagskryssord. Nå sitter vi her ikke med sommerfulger men ørner i magen. Vi er begge veldig spente på vårt første møte med vår nye hverdag.

Location:Oslo, Gardermoen