Abu Jihad Al-Wazir senteret

Vi er nå på siste dagen av vår fjerde uke her i Rashedieh camp. Til nå har vi opplevd mye, fått mange inntrykk og hatt mange interessante møter og samtaler med forskjellige mennesker her i leiren som har uendelige historier om kriger og tragedier. Med tanke på alle urolighetene som har pågått i Sør-Libanon de siste 50 årene er det klart at disse hendelsene har skåret seg dypt inn i identiteten til de palestinske flyktningene i Libanon. Vi har selvfølgelig ikke bare samtaler om triste ting, vi har også hørt mange morsomme historier om dagliglivet i campen. Bryllupsnatt-historier er en av favorittene til de som forteller, for når sex før ekteskapet er så tabubelagt i et samfunn, fører det til mange spesielle hendelser på den første hellige natten.

Vi har også fått bedre kontakt med palestinere som er på vår egen alder og har hatt flere lange kvelder med brettspill og vannpipe. Noe som slår oss er at selv om vi lever i to helt forskjellige verdener så er 21 åringen fra Norge og 21 åringen i Rashedieh ikke så veldig forskjellige. Vi har samme humor og deler samme interesser som jenter, politikk og utdanning. Noe av det sterkeste ved dette er at man tenker seg at det kunne like så godt være en selv som var i en slik unntaks-situasjon. Det eneste som skiller oss er at vi er født på forskjellige plasser på kloden.

Bortsett fra vannpiperøyking og kaffebesøk går mye av tiden vår til Abu Jihad Al-Wazir senteret. Det er et aktivitetssenter og fungerer som skole for fysisk og psykisk utviklingshemmede barn og ungdom. Senteret er mye av vår hverdag og derfor føler vi at det fortjener en plass i vår blogg. Her holder vi på med engelskundervisning og sportsaktiviteter. Senteret har en ”dobbel” funksjon ved at det både er et tilbud for barn og unge samtidig som det gir jobbtilbud til voksne med fysiske utfordringer.


Abu Jihad Al-Wazir senteret er oppkalt etter Khalil Ibrahim al-Wazir, Yassir Arafats høyre hånd i PLO. Kallenavnet Abu Jihad er direkte oversatt til engelsk som ”Father of the Struggle” (Jihad har mange betydninger i det arabiske språk, det har flere betydninger enn ”Hellig Krig” som er den betydningen nordmenn er mest vant til). Abu Jihad ble drept av Israel i Tunisia i 1988. Israelerne ansatte rundt 4000 mennesker for å gjøre slutt på Arafats mann. Disse 4000 menneskene bemannet krigsskip, fløy overvåkningsfly, jobbet som kommandosoldater osv. Man kan lett si at Al-Wazir ikke hadde en sjanse til å overleve. Etter våre erfaringer ved senteret som er oppkalt etter ham, er nesten de samme oddsene tildelt til menneskene som er elever her.

Senteret er i dårlig stand, bygningen er slitt og klasserommene er små. Utstyr som leker, fotballer og undervisningsmateriell. Det er en stor etterspørsel etter kvalifiserte lærere og pedagoger som vet hvordan man skal gå frem i forhold til funksjonshemmede barn og unge. Vi har begge hatt funksjonshemmede klassekamerater igjennom hele grunnskolen og vet hvor mye ressurser disse barna trenger og får fra den norske stat, så vi skjønner hvor kritisk dette er. Senteret sliter med penger og ressurser og har lært seg hvordan de skal strekke hver eneste libanesiske lire. Abu Jihad ligger under PLO, men PLO har sin egne økonomiske problemer, så flere ganger kommer lønninger opp til 20 dager for sent. Senteret sliter også med å få pengestøtte fra internasjonale og regionale organisasjoner. På grunn av de palestinske flykningenes kontroversielle situasjon i storpolitikken, får ikke Abu Jihad-senteret et organisasjonsnummer som kreves for å kunne søke og motta pengestøtte. Og med ordet ”Jihad” i sitt navn, som vi i vesten forbinder med Al-Qaida, Taliban og selvmordsbombere så er ikke sjansene deres store for å bli prioritert hos eventuelle donorer. Det er trist å tenke på at grunnen til at disse funksjonshemmede barna og ungdommene ikke kan skaffe seg penger til skolebøker og fotballer er på grunn av en komplisert kamp mellom stor- og småmakter og en politisk situasjon som de aldri har gjort noen ting for å påvirke. De har bare vært så uheldige å bli født i midten av det hele. Dette kommer i tillegg til den utbredte fattigdommen og arbeidsledigheten og den konstante trusselen om krig mellom de forskjellige regionale og lokale aktørene. Så uansett om du støtter Israel, Fatah, Hezbollah eller Hamas, så er du nødt til å sympatisere med disse menneskene.



Men det er selvfølgelig ikke bare trist. Satt i kontekst er det (og vi kan ikke understreke dette nok) fantastisk at det i det hele tatt finnes et tilbud for disse barn og unge. Mens trenden i Norge er å ta abort hvis det oppdages at fosteret har kromosomfeilen som forårsaker Downs syndrom, så har flykningene i Libanon til tross for sin håpløse situasjon laget et senter som kan passe på og styrke funksjonshemmede. Senteret har elever fra mange flyktningleirer i sør-Libanon og vi gruer oss ved tanken på hva som hadde skjedd med de hvis dette senteret ikke hadde eksistert. Vi møtte en som ikke kunne gå, så alt han kunne gjøre hele dagen var å sitte hjemme. Da han fikk en rullestol fra Abu Jihad ble han kjempesosial og er nå ute hele tiden. Vi har gjort mange morsomme ting med senteret som utflukter og sportsarrangementer hvor funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede leker og koser seg side ved side.


Hvis du ønsker å gjøre noe for å hjelpe elevene ved Abu Jihad Al-Wazir senteret, så er det bare å ta kontakt med oss.

Location:Rashedieh